Pac Man

Pac Man tar arkadespillet nesten alle har vokst opp med, og retter det mot notatene dine. Du styrer gjennom en neonlabyrint og spiser prikker mens fire spøkelser jager deg med de samme personlighetene som i originalen: Blinky går rett på, Pinky prøver å avskjære deg, Inky spiller på vinklene, og Clyde kjører sitt eget løp. Et quizspørsmål fra det opplastede materialet ditt står i HUD-en, og fire svarkuler med bokstaver (A, B, C, D) er spredt rundt i labyrinten. Jobben din er å lese spørsmålet og så gå og spise kula du tror er riktig.

Trekkplasteret er det som skjer når du gomler den riktige kula. Da starter Power-modus: spøkelsene blir blå og redde i noen sekunder, og nå er det du som jager og som gomler dem for poeng. Det er den klassiske kraftpille-rusen, bortsett fra at du her fortjener den ved å kunne svaret i stedet for bare å gå inn i en prikk i et hjørne. Riktige svar bygger også en combo-multiplikator, så en rekke riktige valg er verdt å jage. Spiser du en feil kule, svir det på en annen måte: comboen nullstilles og spillet viser deg det riktige svaret, men du beholder alle livene dine. Ingenting ved et feilsvar avslutter runden.

Den forskjellen er tilsiktet, og det er den som gjør Pac Man til aktiv gjenkalling heller enn en reflekstest. Liv mister du bare i kollisjon med spøkelser, aldri på et feil svar, så et bomskudd blir et læringsøyeblikk og ikke en straff: du ser det riktige svaret, du mister comboen, og så er du rett i gang igjen. Presset som holder deg skjerpet kommer fra spøkelsene i hælene dine, ikke fra frykten for å gjette. Du ender opp med å faktisk lese hvert spørsmål, fordi gevinsten for en riktig kule – Power-modus, noen trygge sekunder, en større combo – er noe du virkelig vil ha.

Siden hele opplegget bygges av materiale du laster opp, blir en hvilken som helst PDF, forelesningsslide eller notatbunke til en labyrintjakt på omtrent ett minutt. Det fungerer til så godt som alle fag, men skinner med stoff som skal sitte raskt, der fire korte svaralternativer får plass på kulene. Nivåene øker farten for hvert femte riktige svar, så en økt som starter som rolig gomling blir gradvis en anspent spurt – en fin gjenspeiling av hvordan repetisjon bør føles etter hvert som stoffet blir kjent og du skrur opp tempoet.